Og så kom økta vi alle egentlig ikke ville være med på, med unntak av Nicolas, som stod for organiseringen av nettopp denne økta. 3000 meter på bane med friidrettseliten i Tyrvinglekene. Jeg for min del har et nokså anstrengt til sånne baner, i den grad at jeg gjør alt som står i min makt for å styre unna slike. Og når jeg nå så mitt navn på startlista til 3000 meter på bane, regnet jeg ut at jeg faktisk har klart å styre unna sånne banedistanser helt siden jeg løp en 1500 meter i gymmen med dramalinja for over 5 år siden, og det er vel neppe noe man skal være så veldig stolt av. På Naderud stadion stod jeg nå i hvert fall med joggesko i handa og regnvær som nesten fikk meg til å lure på om jeg fortsatt var i Trondheim.  Jeg skaffet startnummer til både meg og Thekla og sørget for å få skrevet oss begge opp på lista, krysset av og notert tidspunktet vi var der. 20.40. Fem minutter før fristen gikk ut. Bak meg så jeg en gjeng sånne friidretts jenter - skulende bort på meg og lista jeg stod og skrev meg opp på. Hvem er hun der som vi ikke har sett før? Er det et nytt løpstalent som stiller opp for første gang og kommer til å slå oss? Hva driver du med? Driver du med friidrett? Langrenn? Å- da er du sikkert kjempegod til å løpe! Jeg tenkte med meg selv, at deres bekymring var unødvendig. Uoppdagede løpstalenter finnes jo, men, tenkte jeg, her står ikke ett av disse.

På startstreken fikk jeg forespørsler om jeg skulle løpe på 10.40.

- 10.40? jeg vet vel ikke jeg vel?

- Men, er det ikke det du har skrevet deg opp på?

- jeg tror ikke jeg har skrevet noe som helst jeg, jeg aner jo virkelig ikke hva proffene løper 3000 meter på, og jeg har enda mindre peiling på hvor lang tid jeg selv bruker - det er jo første gangen! Kanskje arrangørene har skrevet opp en tid?

Startskuddet gikk og rundt løp vi - rundt og rundt og rundt, og jeg kunne stadfeste at nivået i norsk friidrett ligger noe over nivået i gymmen til dramaklasser ved Osloskolene.

Støl og god kunne jeg kose meg med å se gutta løpe seg gjennom de samme 7 og en halv rundene i pissregn, og tenkte med meg selv at friidrett kanskje ikke er så verst likevel-særlig ikke hvis man kan se på. vi får vel kanskje nevne at Nicolas satte ny personlig rekord på 8.56 og med dette akkurat klarte å slå pappa Nydalens gamle rekord, som helt til denne dag har fått stå i fred.

Vi løp oss ned sammen, og kjørte de såkalte K-dragene til Pølsa, og var alt i alt fornøyd med teamets innsats. Det var først da vi hadde pakket sammen sakene og var på veg mot bilen at ting falt litt på plass- Thekla lurte nemlig på hvorfor jeg hadde skrevet opp at hennes årsbeste på 3000 m var 20.40? plutselig ble alt så klinkende klart, klart som øsende regn en kveld midt i Juni. Jentene som hadde skult bort på meg, og sikkert trodde jeg arrogant og sarkastisk hadde skrevet 20.40 som årsbeste på 3000 meter og jenta som hadde blingsa og gjort 2 tallet til et 1 tall og lurte på om jeg skulle løpe på 10.40. Når jeg tenkte meg om kunne jeg huske at jeg stussa litt over at alle de andre hadde skrevet seg inn allerede kl 10 om morgenen, enda vi ikke skulle løpe før 21.45!

Mye man skal lære……. Nå pakker vi oss ut til Nesodden, og gleder oss til kombiøkta: styrke og grilling! Kjenner allerede at dette blir en suksess!