Første løp i norgescupen i motbakkeløp skulle finne sted i Sauda. Jaja, tenkte vi og printet ut veibeskrivelse fra gulesider og med en backup-forklaring på sms fra kjentmannen Audun Laugaland. Om vi tok den raskeste veien er noe usikkert, men at det var den korteste fikk vi bekreftet. Ruten vi valgte var det bare de lokale som kjente til. Etter litt over 5 timer hadde vi kommet til Rødal og endelig viste det første skiltet til Sauda seg. Etter gulesiders anbefalinger skulle vi nå ta en helt annen vei, men vi stolte på diverse smser og veiskilt. Egentlig så veien ut som en halv-felts-vei. Stupbratt ned på den ene siden, store steiner som hadde rast ut i veien, og svinger som fintet ut selv den mest stabile mage. Virkelig en god bekreftelse på at dette var en nasjonalvei. 

Med start i Saudafjorden og mål på Hovlandsnuten, skulle 910 høydemetere forseres og 5,9 km tilbakelegges. På startstrek stod det tøff konkurranse fra mange motbakkespesialister, kenyanere og skiløpere som Marthe Kristoffersen og Thomas Alsgaard. Må si jeg var ganske nervøs, men jeg kom meg avgårde. Marthe fikk en liten luke i starten og jeg trodde nok at vi hadde åpnet litt hardt da jeg fikk sekunderinger på at Alsgaard var like bak. Etterhvert kjentes kroppen bedre og bedre, og luken til Marthe krympet sakte men sikkert inn. Tilslutt kunne jeg strekke armene i været av å være første kvinne til toppen. Må komme med en beklagelse til ordføreren i Sauda Kommune som tydeligvis hadde stått på toppen og tatt meg i mot med det karrakteristiske ordførersmykket i flott kombinasjon med en IL Sauda treningsdress, mens jeg bare hadde gått rett forbi. Ikke alt man klarer å få med seg når musklene stritter imot.

Dagen etter fikk jeg nok en gang følelsen av å være turist i eget land da jeg spente på meg rulleskiene og fortsatte på nasjonalveien utover fjorden. Fantastiske fossefall, stupbratt rett ned og knapt nok noen biler. Nå venter Sognefjellet, og håper på godvær selv om det ikke er all verden med snø der.