Etter en rulleskiøkt på morgenen, bar det av gårde til Randsfjorden. Med herlig sol og over 20 grader, ble det stopp ved en flott sandstrand. Bading og barbeint fotball med brødrene mine noen timer var ganske herlig. Turen gikk videre på mindre og mindre veier til Lausgarda, der samlingsplassen for løpet lå. Bare navnet sier jo at man er litt utenfor allfarvei.  Samlingsplassen var lagt på det øverste småbruket helt ved skogkanten. Her samlet etter hvert 200 o-løpere seg til sommerløp.

I orientering er som regel starten lagt et lite stykke unna mål, eller det vi også kaller samlingsplassen. Etter litt oppvarming på grusveien vi kom fra, tok jeg derfor turen til start. Røde merkebånd viste vei forbi ei grind, oppover ei blomstereng og gjennom litt tett skog. Litt oppe i lia skulle altså fellesstarten, som dette løpet var, gå. På start var det folksomt, men jeg kunne skimte både foreldrene mine og den yngste broren min på 12. Han skulle snart ut i løypa, men var ganske så opptatt. Han var ikke opptatt med oppvarming, men med å plukke og spise markjordbær…

Selve løpet gikk i variert skogsterreng. Klassen min hadde 10 deltakere som la i vei. Jeg var kanskje litt for opptatt av det fysiske utbyttet av økta og åpnet i stor fart. På 3. post hadde jeg ristet av meg ei jente som jeg skjønte hadde taket på o-teknikken. Ganske fornøyd med tempoet og kartlesinga mi, fortsatte jeg videre gjennom den åpne granskogen. Et langstrekk til 4. post passa meg bra. Jeg hadde god flyt. Helt til 5. post… Jeg så på kartet at det kom til å bli vanskelig. Mye sterk grønnfarge betyr tett skog, og 5.-posten lå midt inni dette store grøntfeltet. Det hjalp ikke så mye å ha kontroll halvveis inne blant grantrærne. Posten var ikke der jeg ville ha den, og minutter med surring rundt blant trær og steinrøyser var et faktum. Men etter å ha måttet ta meg inn på et jorde bak posten, fikk jeg da stemplet på 5. post også. Løpet endte med 2. plass, ikke verst med en alt for stor bom.

Men plasseringer på et løp som det her har null og niks betydning. Det ble en bra hardøkt (med noen minutter lavere intensitet rundt 5. post vel å merke). Etter løpet diskuterte alle fra 10 til 75 år hvor de løp og en altfor surrete speaker ønsket god tur hjem før halvparten av premieutdelingene hadde vært.

For de som leser dette og ikke har vært innom o-sporten, er dette kanskje et stereotypisk o-løp.  Men orientering er så mangt, med alt fra store til små løp. Og dette var et i kategorien lite og idyllisk. Oppfordrer forresten alle til å følge med på orienterings-VM i Trondheim live eller på NRK2 i august.